Beskrivelse
Dette treet har jeg kjørt forbi mange ganger langs E6, og det har alltid fanget min oppmerksomhet. Det er noe spesielt ved et ensomt tre som står der helt for seg selv, og jeg tenker ofte hvorfor akkurat det har klart seg.
Jeg bestemte meg at jeg måtte prøve å fotografere dette treet, så jeg dro innom gården som det stod på å spurte bonden om jeg kunne dra ut på åkeren hans. Han satte nok stor pris på at jeg spurte om lov, og smilte at det måtte jeg gjerne gjøre.
Det tok mange forsøk før jeg klarte å få frem den beste siden av dette treet, men tålmodighet er avgjørene for en naturfotograf. Det som viste seg til å være den avgjørende faktoren var årstiden, dette var på grunn av flere ting. Først og fremst så hadde åkeren akkurat begynt å vokse. Men samtidig så begynte solen å gå ned såpass mye nord, at lysforholdene på åkeren var på treet sin side.
Dessverre så lever ikke dette treet lenger, og jeg var vitne til at graven til treet ble laget. Det er hvertfall noe som jeg liker å tenke selv, og bidrar til å gi ekstra liv til treet. Det var en dag jeg skulle bort til gården å fotografere treet, men da var det gravet et stort hull bare noen par meter ifra. Jeg husker denne dagen også veldig godt, siden det var så tykk tåke at jeg såvidt kunne se 20 meter foran meg. Hadde jeg ikke vært godt kjent på denne åkeren så kunne jeg veldig lett gått rett forbi treet uten å se det. Men bare noen få dager etterpå når jeg skulle kjøre langs E6 ved gården, så var plutselig treet helt borte.
Men jeg føler meg heldig som fikk foreviget denne plassen før den plutselig forsvant.